Populære produkter
Priser
Skriftlig oppsigelse fra arbeidstaker
Fremtidsfullmakt
Testament
Fullmakt
Gavebrev
Arbeidsliv
Fullmakter
Lån og gaver
Arv
Familie
Starte AS
Selskapsstiftelse
Din versjon av [[BrowserName]] er utdatert og det er mulig at enkelte funksjoner på nettstedet ikke fungerer som de skal. Vi anbefaler at du bruker den nyeste versjonen av Google Chrome.
Du går nå i gang med å opprette et testament. Ditt testament blir automatisk opprettet basert på svarene dine og du kan gå frem og tilbake til du er fornøyd! Hele prosessen tar ca. 10-15 minutter.
Har du noen spørsmål eller trenger hjelp er du velkommen til å kontakte oss i chatten, på telefonnummer 23 50 77 13 eller via e-post support@jurio.com.
Trykk på ‘Videre’ for å komme i gang!
Med Jurio kan ektefeller og samboere skrive et gjensidig testamente. På denne måten vil begges siste vilje samles i ett og samme dokument.
Som ektefeller kommer dere til å opprette et gjensidig testament.
Som samboere kommer dere til å opprette et gjensidig testament.
Som enslig kommer du til å opprette et ensidig testament.
Testatoren er den som oppretter et testamentet. Angi testatorens fulle navn nedenfor.
Samboer 1
Ektefelle 1
Samboer 2
Ektefelle 2
Husk!
Når du oppretter et nytt testament med Jurio, vil dette erstatte ditt tidligere testament i sin helhet.
Når dere oppretter et nytt testament med Jurio, vil dette erstatte deres tidligere testament i sin helhet.
Du har angitt at du ikke har noen barn eller andre livsarvinger. Derfor får du nå velge hvem som skal arve deg. Disse personene kalles heretter "arvinger".
Arven etter
Siden ikke har barn, gis det nå mulighet til å bestemme hvem som skal arve.
Konsekvens
Arven vil deles ut til sine arvinger etter arveloven. Siden ikke har barn, vil arven i første rekke gå til foreldre og eventuelt søsken og søskens barn dersom sine foreldre ikke lenger lever.
Velg sine arvinger. Det er mulig å velge opp til fire arvinger.
NB!
Alle arvingene vil få like stor del av arven.
Du får nå mulighet til å bestemme hva som skal skje dersom arvingen du har valgt skulle gå bort før deg.
Du får nå mulighet til å bestemme hva som skal skje dersom en av dine valgte arvinger går bort før deg.
Konsekvens:
Hvis går bort før , vil sine barn og eventuelt barnebarn overta andelen av arven etter .
Hvis en av arvingene går bort før , vil avdødes barn og eventuelt barnebarn overta arvingens andel av arven etter .
Dersom en av arvingene går bort før , vil den avdøde arvingens andel av arven istedenfor gå til den andre arvingen.
Dersom en av arvingene går bort før , vil den avdøde arvingens andel av arven istedenfor gå til de øvrige arvingene.
Den avdøde arvingens andel vil istedenfor gå til sine arvinger etter loven.
Siden kun har ett barn, vil arve alt etterlater seg. Du behøver derfor ikke bestemme hvordan arven skal fordeles.
Selv om arver alt, er det fortsatt en god idé å opprette et testament. Du kan for eksempel bestemme at alt du etterlater deg skal være arvingens særeie. På denne måten vil det sikres at den nåværende eller fremtidige ektefellen til ikke får ta del i arven dersom skulle skulle skille seg i fremtiden.
Velg hvordan arven skal fordeles mellom og . Det kan gjøres på tre ulike måter:
1. Likedeling mellom barna
Ved likedeling fordeles arven i like store andeler med lik andel på hver gren.
2. Minst mulig til ett barn
Ett av barna skal kun få sin pliktdelsarv, og resten av arven vil gå til de øvrige barna.
3. Mest mulig til ett barn
Ett barn arver så mye som mulig, mens de øvrige barna kun får sin pliktdelsarv.
Etter norsk rett har livsarvingene alltid rett på sin pliktdelsarv. Med andre ord er det ikke mulig å gjøre en livsarving arveløs. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av arven etter fordelt på barna med lik andel på hver gren, eventuelt begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15 G), dersom 2/3 av arven etter er mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Velg hvordan arven skal fordeles mellom , og . Det kan gjøres på tre ulike måter:
Velg hvordan arven skal fordeles mellom , , og . Det kan gjøres på tre ulike måter:
Ved likedeling vil og arve like store andeler av arven.
Ved likedeling vil , og arve like store andeler av arven.
Ved likedeling vil , , og arve like store andeler av arven.
Ved dette valget vil ett av barna få sin arv begrenset til minstearven ("pliktdelsarven") barnet har krav på fra deg. Det er ikke mulig å gjøre et barn arveløs. Resten av arven vil gå til de øvrige barna.
Med dette valget vil ett av barna arve så mye som mulig, mens de øvrige barna kun arver pliktdelsarven.
Hvilket barn skal arve minst mulig?
Hvilket barn skal arve mest mulig?
Fordeling av arv dersom dør før du selv er falt fra
Nedenfor får du muligheten til å bestemme hvordan arven til skal fordeles dersom dør før deg.I så fall kan det bestemmes om livsarvingene til på tilsvarende måte skal arve så lite som mulig, eller om livsarvingene skal arve i samsvar med reglene i arveloven dersom selv er død på tidspunktet vedkommende skal arve deg.
Nedenfor får du muligheten til å velge hvordan arven til skal fordeles dersom dør før du selv er gått bort.
I så fall kan det bestemmes om livsarvingene til på tilsvarende måte skal arve så lite som mulig, eller om livsarvingene skal arve i samsvar med reglene i arveloven dersom selv er død på tidspunktet vedkommende skal arve deg.
Nedenfor får du muligheten til å velge hvordan arven til skal fordeles dersom dør før du er gått bort.I så fall kan det bestemmes om livsarvingene til på tilsvarende måte skal arve så lite som mulig, eller om livsarvingene skal arve i samsvar med reglene i arveloven dersom selv er død på tidspunktet vedkommende skal arve deg.
Nedenfor får du muligheten til å velge hvordan arven til skal fordeles dersom dør før du er gått bort.I så fall kan det bestemmes om livsarvingene til på tilsvarende måte skal arve så mye som mulig, eller om livsarvingene skal arve i samsvar med reglene i arveloven dersom selv er død på tidspunktet vedkommende skal arve deg. Velger du det siste vil alle barna arve etter arveloven dersom går bort før deg selv.
Nedenfor får du muligheten til å velge hvordan arven til skal fordeles dersom dør før du selv er gått bort.I så fall kan det bestemmes om livsarvingene til på tilsvarende måte skal arve så mye som mulig, eller om livsarvingene skal arve i samsvar med reglene i arveloven dersom selv er død på tidspunktet vedkommende skal arve deg. Velger du det siste vil alle barna arve etter arveloven dersom går bort før deg selv.
Nedenfor får du muligheten til å velge hvordan arven til skal fordeles dersom dør før du er gått bort.I så fall kan det bestemmes om livsarvingene til på tilsvarende måte skal arve så mye som mulig, eller om arvingene skal arve i samsvar med reglene i arveloven dersom selv er død på tidspunktet vedkommende skal arve deg. Velger du det siste vil alle barna arve etter arveloven dersom går bort før deg selv.
Også livsarvingene til skal arve så lite som mulig.
Også livsarvingene til skal arve så mye som mulig.
Livsarvingene til skal arve etter arveloven, noe som innebærer at alle barna vil arve en like stor andel av arven hvis skulle gå bort før deg selv.
Siden er den eneste personen som skal arve alt etter , er det ikke behov for å finne ut av hvordan arven skal fordeles.
Siden det er flere arvinger etter får du nå velge hvordan arven skal fordeles. Du har to ulike muligheter:
1. Likedeling
Arven fordeles med like stor del på alle arvingene.
2. Skjevfordeling
Du bestemmer selv hvor mye hver av arvingene skal arve, ved å angi en prosentandel som hver av arvingene skal arve.
Arvingene vil motta like stor del av arven hver.
Hvis skulle gå bort før , kan du bestemme hva som skjer med arven. Du får nå følgende valg for hvordan arven kan fordeles:
1. Avdødes arvinger overtar andelen
Arven fordeles på sine arvinger etter loven. Dersom eksempelvis har barn, vil barna overta arven. 2. Arvingens andel blir fordelt på sine arvinger etter loven
Arven som skulle gått til vil istedenfor gå til sine arvinger etter loven. I første rekke vil det være foreldre og eventuelt søsken.
Hvis en av arvingene går bort før , kan du bestemme hva som skjer med den delen av arven som skulle gått til den avdøde arvingen. Du får nå følgende valg for hvordan arven kan fordeles:
Arven fordeles på den avdødes arvinger etter loven. Dersom den avdøde arvingen eksempelvis har livsarvinger, overtar disse andelen.
2. Arvingens andel fordeles på de andre arvingene
Arven etter den avdøde arvingen vil fordeles på de gjenlevende arvingene med like stor andel på hver.
3. Arvingens andel blir fordelt på sine arvinger etter loven
Arven etter den avdøde arvingen vil fordeles på sine arvinger etter loven. I første rekke vil det være foreldre og eventuelt søsken.
Dersom en av arvingene går bort før , vil den avdøde arvingens andel av arven istedenfor fordeles på de øvrige arvingene.
Hvis går bort før , vil arven som skulle gått til istedenfor gå til sine arvinger etter loven.
Hvis en av arvingene går bort før , vil arven som skulle gått til den avdøde arvingen istedenfor gå til sine arvinger etter loven.
Den av og som lever lengst, vil arve den andre ektefellen fullt ut. Den lengstlevende har dessuten en lovfestet rett til å sitte i uskiftet bo etter den første av dere som dør. Dette testamentet vil altså kun regulere arven etter at den lengstlevende av dere er gått bort.
Dere får nå velge hva som skal skje etter at dere begge to er gått bort. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Boet etter og deles i to like store deler, der den ene halvparten går til sine arvinger etter loven, og den andre halvparten går til sine arvinger etter loven. Siden ektefellene ikke har livsarvinger er det eventuelt foreldrene eller forelderens livsarvinger (søsken) som vil arve dersom foreldrene er gått bort.
og velger selv én eller flere arvinger som skal arve når dere begge er gått bort.
Arven fordeles med like stor andel på hver av arvingene.
Dere bestemmer selv hvor mye de ulike arvingene skal arve ved å angi prosentandeler.
Hvis går bort før den lengstlevende av dere, får dere nå muligheten til å bestemme hvordan arven i så fall skal fordeles. Dere har to ulike muligheter. Klikk på valgene for mer informasjon.
Hvis en av arvingene dere har valgt går bort før den lengstlevende av dere dør, får dere nå muligheten til å bestemme hvordan arven i så fall skal fordeles. Dere har tre ulike muligheter. Klikk på de ulike valgene for mer informasjon.
Dersom skulle gå bort før dere, vil arven fordeles på sine arvinger etter loven. Om eksempelvis har barn, vil barna overta andelen.
Dersom eller skulle gå bort før dere, vil arven fordeles på eller sine arvinger etter loven.
Om en av arvingene eksempelvis har barn, vil barna overta andelen.
Dersom , eller skulle gå bort før dere, vil arven fordeles på vedkommendes arvinger etter loven.
Om en av arvingene ovenfor eksempelvis har barn, vil barna overta andelen.
Dersom , , eller skulle gå bort før dere, vil arven fordeles på vedkommendes arvinger etter loven.
Om en av arvingene ovenfor eksempelvis har barn, vil barna til den avdøde arvingen overta andelen til avdøde.
Arven etter den avdøde arvingen vil fordeles på de gjenlevende arvingene med like stor andel på hver. Dersom eksempelvis skulle gå bort før , vil sin andel av arven i sin helhet gå til .
Dersom enten , eller skulle falle fra før dere begge er gått bort, vil vedkommendes andel av arven bli fordelt på de resterende gjenlevende arvingene med like stor andel på hver.
Dersom enten , , eller skulle falle fra før dere begge er gått bort, vil vedkommendes andel av arven bli fordelt på de resterende gjenlevende arvingene med like stor andel på hver.
Hvis skulle falle fra før dere begge er gått bort, vil arven fordeles på og sine arvinger etter loven.
Siden og ikke har barn, vil det være foreldre og søsken som i første rekke overtar arvingens andel.
Hvis eller skulle falle fra før dere begge er gått bort, vil arven fordeles på og sine arvinger etter loven.
Hvis , eller skulle falle fra før dere begge er gått bort, vil arven fordeles på og sine arvinger etter loven.
Hvis , , eller skulle falle fra før dere begge er gått bort, vil arven fordeles på og sine arvinger etter loven.
Siden og ikke har barn, vil det være foreldre og søsken som i første rekke overtar andelen.
Arv etter den førstavdødeSamboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn, har ikke arverett etter loven. Med dette testamentet vil den av dere som lever lengst, arve den førstavdøde fullt ut.
Arven etter at både og er gått bort
Velg hvordan arven skal fordeles etter at dere begge er gått bort. Dere har to muligheter. Klikk på valgene for mer informasjon.
Boet etter og deles i to like store deler, der den ene halvparten går til sine arvinger etter loven, og den andre halvparten går til sine arvinger etter loven. Siden og ikke har barn, er det eventuelt foreldre eller forelderens barn (søsken) som i første rekke vil arve dersom den aktuelle forelderen er gått bort.
og velger selv én eller flere arvinger som skal arve dem når de begge er gått bort.
Fordelingen av arven
Siden dere har kun valgt én arving, vil arve alt dere etterlater dere.
Fordelingen blant arvingene
Siden dere har valgt mer enn én arving, får dere nå velge hvordan arven etter dere skal fordeles. Dere har to ulike muligheter. Klikk på valgene for mer informasjon.
Fordeling av arv dersom går bort før og
Fordeling av arv dersom en av arvingene går bort før og
Om en av arvingene ovenfor eksempelvis har barn, vil barna overta andelen til avdøde.
Siden og ikke har barn, vil det i første rekke være foreldre og søsken som arver.
Velg om, og i hvilken grad, dere ektefeller skal arve hverandre. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Velg om, og i hvilken grad, dere ektefeller skal arve hverandre, eller om deres barn skal få sin arv direkte etter den første ektefellens død. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Testamentet tar mest hensyn til ektefellen. Den som lever lengst får to valg: Den lengstlevende ektefellen overtar boet i uskifte etter arvelovens regler, eller arver så mye som mulig etter den førstavdøde. Hvis lengstlevende ikke ønsker å sitte i uskiftet bo, vil kun arve pliktdelsarven som følger av loven når den første forelderen dør.
Testamentet tar mest hensyn til ektefellen. Den som lever lengst får to valg: Den lengstlevende ektefellen overtar boet i uskifte etter arvelovens regler, eller arver så mye som mulig etter den førstavdøde. Hvis lengstlevende ikke ønsker å sitte i uskifte, vil barna kun arve pliktdelsarven som følger av loven når den første forelderen dør.
Testamentet tar mest hensyn til barna. Ved dette valget vil lengstlevende kun arve den såkalte "minstearven" av den av dere som dør først, mens resten går direkte til .
Velger du dette alternativet er det ikke mulig for den av dere som lever lengst å overta boet etter den første av dere som dør i uskiftet bo.
Testamentet tar mest hensyn til barna. Ved dette valget vil lengstlevende kun arve den såkalte "minstearven" av den av dere som dør først, mens resten går direkte til barna, fordelt likt på hvert barn i samsvar med arveloven.
Testamentet tar hensyn til , og dere gir begge avkall på arv overfor hverandre.
Ved dette valget gir dere også avkall på retten til å sitte i uskiftet bo med formuen til den av dere som dør først. All arv etter dere går istedenfor direkte til deres eneste felles barn .
Testamentet tar hensyn til barna, og dere gir begge avkall på arv overfor hverandre.
Ved dette valget gir dere også avkall på retten til å sitte i uskiftet bo med formuen til den av dere som dør først. All arv etter dere går istedenfor direkte til deres felles barn, fordelt likt på hvert barn i samsvar med arveloven.
Dere har angitt at dere har særkullsbarn på begge sider. Nå får dere velge hvordan arven skal fordeles. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Dere har angitt at har særkullsbarn fra en tidligere relasjon, og at arven etter skal fordeles i samsvar med arveloven. Velg om og i hvilken grad dere ektefeller skal arve hverandre, eller om barna til og arvingene til skal få sin arv direkte. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Dere har angitt at har særkullsbarn fra en tidligere relasjon, og at arven etter skal fordeles i samsvar med arveloven. Velg om og i hvilken grad dere ektefeller skal arve hverandre, eller om deres barna til og arvingene til skal få sin arv direkte. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Dere har angitt at har særkullsbarn fra en tidligere relasjon, og at har valgt egne arvinger. Velg om og i hvilken grad dere ektefeller skal arve hverandre, eller om barna til og arvingene til skal få sin arv direkte. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Dere har angitt at har særkullsbarn fra en tidligere relasjon, og at har valgt egne arvinger. Velg om, og i hvilken grad, dere ektefeller skal arve hverandre, eller om barna til og arvingene til skal få sin arv direkte. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
KonsekvensVed dette valget får den lengstlevende to valg som skal sikre den lengstlevende ektefellen best mulig økonomisk:
1. Den som lever lengst disponerer alt som lengstlevende etterlot seg i uskifte. Det betyr at arven ikke vil fordeles før den lengstlevende part, enke eller enkemann, også er død. En forutsetning for at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo at barna til førstavdøde samtykker.
2. Den lengstlevende ektefellen arver så mye som mulig etter førstavdøde, mens barna til den første av dere som dør kun arver pliktdelsarven som følger av loven.
1. Den som lever lengst disponerer alt som lengstlevende etterlot seg i uskifte. Det betyr at arven ikke vil fordeles før den lengstlevende part, enke eller enkemann, også er død. Dersom dør først, må barna til samtykke til at får sitte i uskiftet bo. 2. Den lengstlevende ektefellen arver så mye som mulig etter førstavdøde. Dersom det er som dør først, må arvingene til vente på sin arv til også er gått bort. Dersom det er som dør først, har særkullsbarna til krav på sin pliktdelsarv med det samme, men må ellers vente til også er gått bort, for eventuell resterende arv.
1. Den som lever lengst disponerer alt som lengstlevende etterlot seg i uskifte. Det betyr at arven ikke vil fordeles før den lengstlevende part, enke eller enkemann, også er død. Dersom dør først, må barna til samtykke til at får sitte i uskiftet bo.
2. Den lengstlevende ektefellen arver så mye som mulig etter førstavdøde. Dersom det er som dør først, må arvingene til vente på sin arv til også er gått bort. Dersom det er som dør først, har særkullsbarna til krav på sin pliktdelsarv med det samme, men må ellers vente til også er gått bort, for eventuell resterende arv.
2. Den lengstlevende ektefellen arver så mye som mulig etter førstavdøde. Dersom det er som dør først, må arvingene som har valgt, vente på sin arv til også er gått bort. Dersom det er som dør først, har særkullsbarna til krav på sin pliktdelsarv med det samme, men må ellers vente til også er gått bort, for eventuell resterende arv.
Testamentet tar mest hensyn til barna til og . Ved dette valget vil lengstlevende arve minstearven av den ektefellen som dør først. Resten av arven går til barna, fordelt likt på barna i samsvar med reglene i arveloven.
Velger dere dette alternativet gir dere avkall på retten til å sitte i uskiftet bo.
Resten av arven går til barna, fordelt likt på barna i samsvar med reglene i arveloven.
Testamentet tar mest hensyn til barna til og arvingene til , og dere arver kun mistearven av hverandre.
Dersom det er som dør først, vil resten av arven går til barna med like stor del på hver. Hvis det derimot er som dør først, vil den resterende arven gå til arvingene til , fordelt i samsvar med arveloven.
Testamentet tar mest hensyn til barna til og arvingene til , og dere arver kun minstearven av hverandre.
Dersom det er som dør først, vil resten av arven går til barna med like stor del på hver. Hvis det derimot er som dør først, vil den resterende arven gå til de arvingene som har valgt, fordelt med like stor andel på hver.
1. Ved dette valget gir dere begge avkall på arv overfor hverandre. Dere gir også avkall på retten til å sitte i uskiftet bo med formuen til den av dere som dør først.
2. All arv etter dere går istedenfor direkte til barna til den respektive ektefellen som dør først, fordelt likt på hvert barn i samsvar med arveloven.
2. Hvis det er som dør først, vil arven etter gå direkte til barna, fordelt likt på hvert barn i samsvar med arveloven. Er det derimot som dør først, vil arvingene til motta sin arv direkte etter at er gått bort.
2. Hvis det er som dør først, vil arven etter gå direkte til barna, fordelt likt på hvert barn i samsvar med arveloven. Er det derimot som dør først, vil arvingene som har valgt, motta sin arv direkte etter at er gått bort.
Dere har angitt at dere har felles barn og særkullsbarn på begge sider. Nå får dere velge hvordan arven skal fordeles.
Velg om og i hvilken grad dere ektefeller skal arve hverandre, eller om barna skal få sin arv direkte etter den første ektefellens død. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Dere har angitt at dere har felles barn, og at har særkullsbarn fra en tidligere relasjon, men at ikke har barn fra tidligere. Dere får nå velge hvordan arven skal fordeles mellom ektefeller, særkullsbarn og øvrige arvinger.
Velg om og i hvilken grad dere ektefeller skal arve hverandre, eller om deres barn skal få sin arv direkte etter den første ektefellens død.
Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Velg om og i hvilken grad dere ektefeller skal arve hverandre, eller om deres barn skal få sin arv direkte etter den første ektefellens død. Klikk på de respektive valgene for å få mer informasjon.
Ved dette valget får den lengstlevende to valg som skal sikre den lengstlevende ektefellen best mulig økonomisk:
1. Den som lever lengst kan sitte i uskifte etter arvelovens regler, noe som vil si at alt den avdøde ektefellen etterlater seg disponeres av lengstlevende. Arven vil i så fall ikke vil deles ut før den lengstlevende part, enke eller enkemann, også er død. En forutsetning for at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo at særkullsbarna til førstavdøde samtykker.
2. Den lengstlevende ektefellen arver så mye som mulig etter førstavdøde, mens barna kun arver pliktdelsarven som følger av loven.
1. Den som lever lengst kan sitte i uskifte etter arvelovens regler, noe som vil si at alt den avdøde ektefellen etterlater seg disponeres av lengstlevende. Arven vil i så fall ikke fordeles før den lengstlevende part, enke eller enkemann, også er død. Dersom dør først, må barna til samtykke til at får sitte i uskiftet bo.
2. Om den lengstlevende ikke ønsker å sitte i uskiftet bo, eller særkullsbarna til ikke samtykker, vil den lengstlevende ektefellen arve så mye som mulig etter den førstavdøde, mens barna til kun arver pliktdelsarven som følger av loven.
1. Den som lever lengst kan sitte i uskifte etter arvelovens regler, noe som vil si at alt den avdøde ektefellen etterlater seg disponeres av lengstlevende. Arven vil i så fall ikke vil fordeles før den lengstlevende part, enke eller enkemann, også er død. Dersom dør først, må barna til samtykke til at får sitte i uskiftet bo.
Ved dette valget vil lengstlevende arve den såkalte "minstearven" av den ektefellen som dør først. Velger dere dette alternativet gir dere avkall på retten til å sitte i uskiftet bo. Resten av arven fordeles likt på barna til den av dere som går bort først, i samsvar med reglene i arveloven.
Ved dette valget vil lengstlevende arve den såkalte "minstearven" av den ektefellen som dør først. Velger dere dette alternativet gir dere avkall på retten til å sitte i uskiftet bo. Dersom det er som dør først, vil resten av arven fordeles likt på barna til i samsvar med reglene i arveloven. Hvis det derimot er som dør først, vil den resterende arven etter gå til eventuelle øvrige arvinger.
Ved dette valget gir dere begge avkall på arv overfor hverandre. Dere gir også avkall på retten til å sitte i uskiftet bo med formuen til den av dere som dør først.
All arv etter dere går istedenfor direkte til barna til den respektive ektefellen som dør først, fordelt likt på hvert barn i samsvar med arveloven.
Hvis det er som dør først, vil arven etter gå direkte til barna, fordelt likt på hvert barn i samsvar med arveloven. Er det derimot som dør først, vil arvingene som har valgt, motta arven direkte etter .
Hvis det er som dør først, vil arven etter gå direkte til barna, fordelt likt på hvert barn i samsvar med arveloven. Er det derimot som dør først, vil arvingene til som har valgt, motta arven direkte etter .
Velg om dere skal arve hverandre, eller om skal få hele sin arv med en gang den første av dere går bort. Det vanligste alternativet for samboere som har felles barn, er at samboerne arver hverandre eller overtar boet etter den første som dør i uskifte, og at eventuelle barn venter på sin arv til dere begge er gått bort.
Velg om dere skal arve hverandre, eller om deres barn skal få hele sin arv med en gang den første av dere går bort. Det vanligste alternativet for samboere som har felles barn, er at samboerne arver hverandre eller overtar boet etter den første som dør i uskifte, og at barna venter på sin arv til dere begge er gått bort.