Register for reelle rettighetshavere

Hva er en reell rettighetshaver?

Med reell rettighetshaver menes den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en virksomhet. En reell rettighetshaver er alltid en fysisk person, altså et menneske, som har kontroll over en virksomhet. Dette kan skje gjennom eierskap, stemmerett eller andre rettigheter. Selv om en virksomhet kan eies av en annen virksomhet, vil det som regel være et menneske som til slutt har kontroll da en virksomhet aldri kan være reell rettighetshaver. 

Hvis en person eier eller kontrollerer mer enn 25 % av aksjene eller stemmene i en virksomhet, regnes vedkommende som en reell rettighetshaver. Hvis ingen enkeltperson oppfyller dette kravet, må virksomheten registrere hvem som har kontroll på annen måte, for eksempel daglig leder eller styret. 

Reell rettighetshaver på direkte grunnlag

Eierskapet kan være både direkte og indirekte. Når det ikke er noen virksomhet mellom personen og den registreringspliktige virksomheten, er personen reell rettighetshaver på direkte   grunnlag. Motsatt hvis en person eier en virksomhet gjennom et selskap (det vil si indirekte), er det et mellomledd mellom personen og det aktuelle selskapet, og eierforholdet anses å være på indirekte grunnlag. 

Reell rettighetshaver på indirekte grunnlag

En person kan også være reell rettighetshaver ved indirekte å eie eller kontrollere en virksomhet. Det vil si at personen har eierandeler og stemmerettigheter i den registreringspliktige virksomheten gjennom en annen virksomhet, for eksempel et holdingselskap. Dette kalles gjerne for en “mellomliggende virksomhet”. 

For å være reell rettighetshaver må en person indirekte kontrollere mer enn 25 % i første nivå, deretter ha kontroll på 50 % eller mer i påfølgende nivåer. Dette kan virke litt komplisert, så vi har laget noen eksempler med illustrasjoner for å gjøre det enklere å forstå. 

Eksempel 1 - Gjennom mellomliggende virksomhet

Virksomheter som ligger mellom den registreringspliktige virksomheten og reelle rettighetshavere kalles mellomliggende virksomheter.

Eksempel 2 - Gjennom mellomliggende virksomheter på flere nivå

Det kan være flere mellomliggende virksomheter mellom den registreringspliktige virksomheten og den reelle rettighetshaveren. På andre og tredje nivå gjelder kontroll med 50% eller mer, mens det på første nivå er krav om å kontrollere over 25%. 

Eksempel 3 - Gjennom sammenslåing av rettigheter

En person kan også være en reell rettighetshaver ved å kombinere sin kontroll i flere selskaper. Når man slår sammen kontrollen fra flere selskaper, kan en aksjonær få indirekte kontroll over virksomheten som registrerer.

Hvis en person har mer enn 50 % kontroll i to eller flere separate selskaper, slås kontrollen disse har over virksomheten sammen. Når den totale kontrollen fra disse selskapene er mer enn 25 %, blir personen ansett som en reell rettighetshaver.

Plikt til å registrere reelle rettighetshavere

Plikten til å registrere opplysninger om reelle rettighetshavere trådte i kraft 1. oktober 2024 og fremgår av lov om reelle rettighetshavere. Den sier at registreringspliktige er forpliktet til å identifisere den juridiske personens reelle rettighetshavere. De må også registrere innhentede opplysninger og grunnlaget for identifiseringen i registeret over reelle rettighetshavere. Reelle rettighetshavere registreres og oppdateres i Altinn. Registreringspliktige omfatter juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger.

Merk! Regelen om tvangsmulkt gjelder ikke før 31. juli 2025. 

Hvilke opplysninger om reelle rettighetshavere skal registreres?

Førstegangsregistrering skal skje senest 14 dager etter at den registreringspliktige er blitt registrert i et offentlig register. Den registreringspliktige skal innhente følgende opplysninger om reelle rettighetshavere:

• Navn
• Fødselsnummer eller D-nummer
• Bostedsland
• Statsborgerskap

Dersom en reell rettighetshaver ikke har fødselsnummer eller D-nummer, skal det i stedet innhentes opplysninger om fødselsdato.

Hva om det ikke er noen reelle rettighetshavere?

Hvis virksomheten mener at det ikke finnes noen reelle rettighetshavere, skal dette registreres. Det samme gjelder dersom det finnes én eller flere reelle rettighetshavere, men de ikke kan identifiseres med sikkerhet.