Obligatorisk tjenestepensjon - OTP

OTP - hva er det?

OTP står for obligatorisk tjenestepensjon og er en lovfestet pensjonssparing som arbeidsgiver i privat sektor må tilby sine ansatte. Det skal betales inn minst 2 prosent av den ansattes lønn opp til 12 G. Det er arbeidsgiveren som dekker alle kostnader ved pensjonsavtalen. 

Hensikten med OTP er å sikre at alle arbeidstakere har pensjonssparing i tillegg til alderspensjonen fra statens folketrygd.

Hvilke bedrifter må ha OTP?

Enkelt sagt er alle foretak med mer enn én ansatt omfattet av loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Mer spesifikt krever regelverket at en arbeidsgiver må ha en pensjonsordning for sine ansatte dersom:

1. Det er minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling.
2. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
3. personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Selskapsformer som er OTP-pliktige

• Aksjeselskap (AS) 
• Allmennaksjeselskap (ASA) 
• Ansvarlig selskap (ANS)
• Enkeltpersonforetak (ENK)
• Andre selskapsformer som har arbeidstakere

Satser for OTP

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fastsetter tydelige rammer for hvor mye av den ansattes lønn som må og kan spares.

• Arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønnen som innskudd til OTP. Dette gjelder all lønn opp til 12G, for alle ansatte som er over tretten år og har tjent over 1000 kr. 
• Det kan maks spares inntil 7 prosent av den ansattes lønn opp til 7G. Det er mulig å ha en tilleggssparing på lønn mellom 7,1 G og 12 G. Maksimalsats for tilleggssparing er på 18,1 prosent. 

En god pensjonsavtale, sammen med lønn, er viktig for å tiltrekke og beholde ansatte. Mange arbeidsgivere tilbyr pensjonsordninger godt over minimumssatsen på 2 prosent, men nivået varierer mellom bransjer og bedrifter.

Grunnbeløpet i folketrygden (G)

Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av ytelsene i folketrygdloven. Grunnbeløpet justeres med virkning fra 1. mai hvert år. Fra 1. mai 2025 utgjør grunnbeløpet 130 160 kroner.

Innskuddspensjon

Når du skal opprette pensjonsordning for dine ansatte, står du fritt til å velge mellom innskudds-, foretaks- eller tjenestepensjon. Innskuddspensjon er den vanligste pensjonsordningen. 

Innskuddspensjon innebærer at arbeidsgiver sparer en prosentsats av de ansattes (måneds)lønn. Størrelsen på den ansattes pensjon bestemmes av summen av innbetalingene og avkastningen på disse. Arbeidsgiver plikter å spare minst 2 prosent av lønnen.

Dersom en ansatt dør, vil pensjonskapitalen vanligvis tilfalle de etterlatte.

Hva får man i pensjon?

Størrelsen på den enkelte ansattes pensjon avhenger av hvor stor saldoen er. Saldoen består av innskuddene og den avkastningen det har vært på disse midlene. 

Uttak kan skje når som helst mellom fylte 62 og 75 år, og pensjonen kan tas ut helt eller delvis. Det er også mulig å jobbe fullt ut ved siden av at man mottar alderspensjon.

Alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning skal i henhold til loven utbetales minst til fylte 77 år, men uansett ikke mindre enn 10 år. Hvis man tar ut alderspensjonen ved fylte 70 år, innebærer dette at utbetaling skal skje minst til fylte 80 år.

I tillegg til OTP får man alderspensjon fra staten, altså folketrygden.

Konsekvens av å ikke ha OTP

Hvis din bedrift eller organisasjon er OTP-pliktig og du ikke har etablert en pensjonsordning, vil du motta et varsel om et potensielt pålegg og tvangsmulkt.

Manglende opprettelse av pensjonsordning innen en fastsatt frist utløser en tvangsmulkt. Tvangsmulkten er på 250 kroner per ansatt per dag og løper fram til du kan dokumentere at pensjonsordningen er opprettet.